Kjøttmatgryte består av oksekjøtt, svinekjøtt, innmatpølse, byggryn og grønnsaker. Dette ble også regnet som skikkelig sjømannskost og ble ofte servert ved festlige anledninger til sjøs.

Forskjellige andre kjøttgryteretter var også populær i regionen. Fersk suppe med melboller og oksekjøtt var en selskapsrett. Da ble suppen, med små melboller som inneholdt kardemomme, servert som forrett, mens oksekjøttet ble servert med kokte poteter, sursøt saus og grønnsaker fra suppen som hovedrett.

En annen rett som har stor utbredelse er kotelett-i-kål. Det er en fårikålvariant, der fårekjøttet er byttet ut med svinekjøtt, som regel nakkekoteletter.

Blodpudding er en annen rett som går igjen på menyen på gårdene i Vestfold. Det var i slaktetiden man lagde blodpudding. Helst skulle man bruke griseblod, men storfeblod ble også brukt.

Vestfold er et fylke med mange byer, som tradisjonelt har vært meget velstående. Hvalfangsten bragte velstand til store deler av fylket. Dette gjenspeiler seg også i mattradisjonene i byene. Eksotiske råvarer og krydder ble etter hvert svært populært. I riktig fornemme hjem hentet de hjem kokker fra utlandet. At hummerterriner og oksekjøtt med østers sto på menyen var nok ikke hverdagskost, men ved selskapelige anledninger ble det ikke spart på noe.